Myter og fakta
Til tross for at lakseoppdrett har blitt ei svært profesjonalisert næring og er et stadig bærekraftig alternativ til middagsfatet, opplever vi at det fortsatt fins mange utdaterte myter rundt oppdrettslaksen. Derfor presenterer vi noen fakta til mytene for å øke kunnskap og innsikt i oppdrettsnæringa.
Myte: Laksen er full av antibiotika
Fakta
Bruk av antibiotika i norsk oppdrett er så å si fullstendig utfaset til fordel for vaksiner laksen får før den settes ut i havet. SalMar har en tydelig policy som sier at antibiotika kun brukes i svært spesielle situasjoner der dette er anbefalt av en lisensiert veterinær. SalMar har ikke brukt antibiotika på flere år.
Myte: Fôret til laksen bidrar til avskoging
Fakta
Alt fôret som brukes i norsk oppdrettsnæring er 100% sertifisert som avskogingsfritt. Dette er resultatet av et felles standpunkt næringen har tatt mot avskoging og er anerkjent av flere uavhengige instanser, bl.a. WWF.
Myte: Laksen er full av miljøgifter
Fakta
Oppdrettslaks er sunt og trygt å spise og nivået av fremmedstoffer er langt under myndighetenes grenseverdier og betydelig lavere enn hos villaks. Myndighetene anbefaler 2-3 måltider fisk i uka og halvparten bør være fet fisk, som laks.
Myte: Laks er ikke klimavennlig
Fakta
Flere studier over mange år har vist at oppdrettslaks har det laveste klimaavtrykket av animalske proteinkilder og betydelig lavere enn storfe og svin. Produksjon av laks forbruker også mindre ferskvann og setter et mindre arealavtrykk.
Myte: Oppdrett forsøpler havbunnen
Fakta
Havforskningsinstituttet slår fast at havbruk ikke utgjør et miljøproblem. Av næringssaltene som følger kyststrømmen står havbruk for om lag 2% og vannkvaliteten langs kysten påvirkes lite av lakseproduksjonen.
Vil du lære flere fakta om lakseoppdrett?
